Legemiddeltelleren følger hvert sjeldenlegemiddel som er godkjent i EU siden november 2016, og viser hva som har skjedd med det i Norge.
Hver rad viser legemidlene som ble godkjent i EU det året, og hvor de står i Norge i dag. De nyeste årene har naturlig nok flest saker til vurdering.
Alle legemidlene i tellingen, med diagnose, status og lenke til saken hos Nye metoder.
Kilder: Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (2026) og EURORDIS (2026).
Naboindeksen
Av 66 sjeldenlegemidler som ble godkjent i EU fra 2021 til 2024, var om lag 12 tilgjengelige i Norge i januar 2026. I Danmark var det om lag 29. Snittet i EU var 43 prosent.
Kilde: EFPIA Patients W.A.I.T. Indicator 2025 (IQVIA). Tallene gjelder sjeldenlegemidler godkjent i EU fra 2021 til 2024, med status per 5. januar 2026. Tilgjengelig betyr at legemidlet har offentlig finansiering. Antallene er regnet ut fra prosentandelene i rapporten og de 66 legemidlene i utvalget. Dette er et annet utvalg og en annen målemåte enn Legemiddeltelleren, som dekker ti år og er Koalisjonens egen telling.
Tallene er fra EFPIAs årlige WAIT-undersøkelse, som måler legemidler godkjent de fire siste årene. 2025-utgaven gjelder legemidler godkjent i 2021 til 2024, med status per 5. januar 2026.
Vår egen telling gir samme bilde: av 62 sjeldenlegemidler godkjent i 2021 til 2024 er 49 ikke innført i dag. Andelen innførte i Legemiddeltelleren er høyere fordi den går ti år tilbake, og eldre legemidler har hatt lengre tid på seg.
Slik har vi regnet: EMAs sykdomstermer for hvert legemiddel er koblet til diagnosene i Orphanet via MeSH-koder. 89 av 136 termer lot seg koble til en avgrenset sjelden diagnose. Pasienttallene er summen av Orphanets forekomstintervaller for de 69 tilstandene som har slike tall, regnet om til et folketall på 5,6 millioner. Forekomsten gjelder Europa eller verden, ikke Norge spesielt. Kilder: Orphanet (datasett fra juni 2026), EMA og Nye metoder. Sist oppdatert 12.11.2026.
Til møtet
Dagens tall, det vi ber om og kildene, samlet på ett ark. Arket hentes fra de samme tallene som resten av siden, så det er alltid oppdatert.
Tall per 16.11.2026. Sjeldenlegemidler godkjent i EU siden november 2016, og status for dem i Norge.
753 dager er median tid fra et sjeldenlegemiddel godkjennes i EU til Norge sier ja eller nei. Tallet bygger på 79 beslutninger.
Kilder: Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) for godkjenning og Nye metoder for status i Norge. Tellingen er Koalisjonens egen sammenstilling av åpne kilder. Metode og hele datasettet:
Koalisjonen er legemiddelbransjens interessegruppe på sjeldenfeltet og finansieres av ti legemiddelselskaper. Kontakt: post@koalisjonenforsjeldnesykdommer.no
Legg igjen e-postadressen din, så får du beskjed når et legemiddel endrer status eller nye kommer til.
Ser du et tall, en dato eller en status som ikke stemmer? Si fra, så kontrollerer vi mot kilden.
Godkjent i EU. Vi teller alle legemidler til mennesker som har status som sjeldenlegemiddel (orphan) hos Det europeiske legemiddelbyrået (EMA), og som har fått markedsføringstillatelse i EU fra og med 11. november 2016. Tallene er hentet fra EMAs åpne datasett 11. november 2026. Markedsføringstillatelsen gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen. Godkjent betyr altså at legemidlet kan selges, ikke at det offentlige betaler for det.
Et minimumstall. EMA oppgir bare hvilke legemidler som har sjeldenstatus i dag. Legemidler som har mistet statusen etter godkjenning, er ikke med. Det reelle tallet er derfor noe høyere.
Status i Norge. Status er hentet fra metodesidene til Nye metoder, sist kontrollert 16. november 2026. Et legemiddel regnes som innført når Beslutningsforum har sagt ja til minst én indikasjon. Det betyr ikke at alle godkjente bruksområder er innført. Et legemiddel regnes som avslått når Beslutningsforum har sagt nei, ingen indikasjon er innført og ingen ny sak er til behandling. Til vurdering betyr at minst én sak er under behandling, og at ingen indikasjon er innført.
Ikke vurdert. For 50 legemidler finnes det ingen beslutning om innføring. For 22 av dem er oppdraget avbestilt, blant annet fordi leverandøren ikke har levert dokumentasjon eller ikke lanserer legemidlet i Norge. Legemidlet skal da ikke brukes til den aktuelle indikasjonen. For 6 er saken behandlet uten at det er bestilt en metodevurdering. 22 finnes ikke i Nye metoder. Noen av disse kan være finansiert på annen måte, for eksempel over blå resept, eller er ikke lansert i Norge.
Ventetid. Ventetiden er antall dager fra godkjenning i EU til Beslutningsforum sa ja første gang, eller til første nei for legemidler som er avslått. Legemidler uten beslutning er ikke med i medianen. Vi oppgir medianen, fordi enkelte saker har tatt svært lang tid og ville trukket et gjennomsnitt opp.
Forbehold. Tellingen er Koalisjonens egen sammenstilling av åpne kilder. Hver endring kontrolleres av et menneske før den tas inn. Finner du en feil, vil vi gjerne vite det: post@koalisjonenforsjeldnesykdommer.no.
Diagnose. Diagnosen i oppslaget er en norsk betegnelse på tilstanden legemidlet er godkjent for, basert på EMAs opplysninger. Legemidler med flere bruksområder står med inntil to.
Lim inn koden på egen nettside. Tallene følger telleren automatisk.
Åpenhet
Alle legemidlene i tellingen, med virkestoff, diagnose, dato for godkjenning i EU og status i Norge. Filen åpnes i Excel.
Kilde ved bruk: Koalisjonen, Legemiddeltelleren. De samme dataene finnes maskinlesbart på /wp-json/koalisjonen/v1/data.
Hver endring i tellingen føres her, med dato. Feil vi har gjort, står også her.